Mer om grafikk

Litografi - Serigrafi - Etsning - Tørrnål - Akvatint - Kobberstikk - Tresnitt - Tregravyr - Varianter

GRAFIKK

Er et samlingsbegrep for en mengde ulike kunstneriske uttrykksformer.


Odd Nerdrum.steiner trykk.

Det felles for disse er bruken av en trykkmetode som gjør det mulig å fremstille mer enn et eksemplar av det ferdige kunstverket.

Ordet grafikk kommer av det greske ordet "graffein" som betyr skrive. Vi møter det samme i betegninger som eksempelvis litografi, kalligrafi, grafisk design, grafologi, fonografi og telegrafi. Fra begynnelsen bruktes de grafiske uttrykksmåtene til fremstilling av illustrasjoner i bøker og andre skrifter, for eksempel bibler, naturvitenskaplige verk og lærebøker.

Det var først under 1500-tallet som den grafiske kunsten kan ses som en selvstendig kunstart med en ofte vel kjent kunstner som utførte forbildet, en yrkesgrafiker som utførte det grafiske handverket og en forlegger som utførte markedsføring og utgiving av det ferdige kunstverket. Unntak fans da også kunstneren selv utførte det grafiske handverket, for eksempel Dürer og Rembrandt.

Den grafiske uttrykksmåten var også den eneste muligheten at på en praktisk måte mangfoldige et kunstverk. Dette kom særskilt till bruk under 1700-tallet da mengder av populære mesteres oljekunstverk og andre verk ble tilgjengelige for alle i form av grafiske kopier.

I denne form kan grafikken betegnes som en reproduksjonsteknikk. Under 1800-tallet og fram til vår tid har grafikken altmer blitt en selvstendig kunstform!

Mange kunstnere kan knyttes til så kalt "peintre-graveurs" (malergravører i motsatt til yrkesgravører), det vil si de uttrykte seg både som malere og gravører av sine egna verk. Monet, Renoir, Sisley, Toulouse - Lautrec, og i vår egen samtid kan Braque, Chagall, Matisse og Picasso sis tilhøre denne gruppe. Blant de svenske kunstnere fra denne tid hører till eksempel Carl Larsson og Anders Zorn.

Mange nå levende svenske og utenlandske kunstnere bruker nesten bare den grafiske uttrykksformen. Man kan ikke skille på kvaliteten på samme måte som for eksempel på et oljemaleri. Formene er så forskjellige at de ikke kan sammenlignes og er eksempel på ulike måter å gå til veie. At den ene uttrykksmåten skulle ha noe høyere verdi enn den andre er en feilbedømming. I kommersielle sammenheng er det ofte vesentlige forskjeller mellom disse.

LITOGRAFIER

Ordet litografi kommer av de to greske orden "lithos" (stein) og "grafein" (skrive) og er vad vi i dag kaller steintrykk, trykk fra stein. Metoden grunder seg på tyske Alois Senefelders oppdagelse 1796, at avtrykk på papir kan gjøres fra en stein, en planslipt kalkstein, så kalt litografisk stein, hvis man tegner på denne med fet fargestift eller tusj og fukter steinens overflate og farger den med fet trykkfarge. Forklaringen er at fuktigheten trenger in i kalksteinens porøse overflate, og der denne ikke er dekket av fet fargestift ved innfargingen, kan ikke den fete trykkfargen feste seg på steinens fuktige overflate.

Litografien ble fort populær, ikke minst blant de franske kunstnere som utnyttet metoden som et kunstnerisk uttrykksmiddel. Daumier og Garvarni brukte litografien i sine samtidssatire og nesten alle de store mesterne har uttrykt seg i den litografiske kunstarten. For fremstillingen av fargelitografi kreves en stein for hver ny farge i motivet. Trykningen fremgår som tidligere omtalts, men en spesiell litografipresse brukes. Arbeidet med dette er tungt hvorfor det under senere år forekommer så kalte litografier fremstilte på både sinkplate og film, disse materialer er lettere å arbeide med, men det ikke er helt korrekt å kalle dem litografier ved en sånn fremstiling, da litografi betyder just steintrykk.

SERIGRAFI

Er en gjennomtrykksmetode og kalles også silkscreen, sjablontrykk. Metoden utarbeidedes i Manchester ved 1900-tallets begynnelse og har fremst fått stor bruk innen reklameindustrien. Teknikken går til på så vis at en finmasket silkeduk, spennes på en ramme og motivet tegnes på. De partier som ikke skal vises på det ferdige trykket dekkes med for eksempel egghvite. Ved rammens ene side leggs den farge som skal bli motivets, og med et verktøy, en så kalt rake drar man farger over duken under hvilket papir, tøy eller annet underlag finns som motivet skal festes på.

For fremstilling av serigrafi med flere farger kreves like mange rammer med oppspente duker med respektive tegnet fargedel. Motivet kan tegnes på duken eller overføres på fotografisk måte. Denne senere metode har bland annet brukts av Andy Warhol, bland annet i hans berømte portrett av kjente personer.

Teknikken kjennetegnes av distinkte grenser mellom de ulike fargene. Forskjellen mellom lito- og serigrafi er fremst opplevelsen av fargene.

I en litografi - kan fargene kombineres og dekke hverandre som i en akvarell.

I en serigrafi - er fargene mer effektfulle og oftest separerte. Blant artister som brukt og bruker serigrafien som uttrykksmiddel fins flere amerikanske kunstnere og i Sverige særskilt Olle Baertling.


Charlotte Cornish.

ETSNING

En kobberplate brukes for tegning av motivet. Platen dekkes med en grunn bestående av blant annet Harts. I denne grunn risses motivet inn med en nål. Når motivet er ferdigtegnet senkes platen med grunnen i et syrebad. De partier av platen som frilagts av nålen, det vil si motivet, kommer å etses ned i platen av syren, hvor grove linjene blir beror på syrebadets lengde. Platen tas opp, skylles, farges inn og trykks i likhet med annen kobbergrafikk.

 
Anders Zorn.

TØRRNÅLSGRAVERING

Motivet graveres direkte i platen med en gravstikkel. Da gravstikkel brukes bildes på begge sider om linjen i platen "rester" eller "valker", så kalt grad av frilagd overflate. Disse kan poleres bort eller som oftest skjer, spares der. Da platen senere farges inn og trykks, farges også denne grad inn hvilket gir tørrnålsgraveringen dess karakteristiske utseende av en myk, nesten blyfarget tone. Uten at tørrnålsgraveringens karakteristiske utseende forandres kan ikke så stor opplag trykkes. Det er en vanskelig teknikk og krever stor arbeidsskikklighet. Blant de svenske kunstnere som gjort seg kjente som brukere av denne metode kan bland annet Axel Fridell, Stig Borglind og Olle Hanspers nevnes.


Axel Fridell.

AKVATINT

Er en variant av etsning og et komplement til de kobbergrafiske metodene. Ordet kommer av latinens "aqua" (vann) og "tineta" (farget) og avser å etterlikne måleriets laveringsteknikk. Alt under 1600-tallet prøvdes metoden med fremgang og en av de kunstnere som under 1700-tallet flittig utnyttet akvatinten var spanjolen Fransisco Goya i sin etsningsiver.

Forenklet går det til så at trykkplaten strøes over med finpulverisert harts hvilket brennes fast i platen. Etter det graveres den på vanlig måte. Den effekt denne metode gir er en nesten fløyelsliknende tone i bildet. En variant av dette er carborundum-gravyren, ofte brukt i kombinasjon med akvatintaen. Carborundumtekniken introdusertes av Henri Goetz og bruktes bland annet flittig av Joan Miró som verdisatte dess effekter veldig mye.

KOBBERSTIKK

Motivet graveres direkte i platen. Et skarpt verktøy brukes, en gravstikkel. Kan kombineres med andre metoder og gir karakteristiske skarpe konturer. Mest forekommende under 1600- og 1700-tallet.

Metoden er vanskelig og krever stor arbeidsskikklighet. Da gravering av platen er ferdig farges den inn med trykkfarge, tørkes av og fargen blir igjen i de nedsenkete, graverte partiene. Platen plasseres i en kobbertrykkpresse. Det papir som bildet skal trykkes på plasseres på platen, og de nedsenkete partier som fargets inn settes på papiret. Alle dyptrykk går å kjenne igjen på kanten i papiret som bildes når forbildet, platen, presses mot papiret.

TRESNITT

En spesiell trestokk brukes og motivet skjæres frem gjennom at de deler av trestokken som ikke skal fremstilles i det ferdigtrykte bildet skjæres bort. Metoden er fremfor alt kjent gjennom de japanske billedkunstnere som har oppnådd meget stor skikklighet i denne kunstart siden 1000-tallet. For å fremstille et japansk fargesnitt kan opp til 30 stykker stokker (forbilder) kreves hvilket krevde stor skikklighet hos både kunstner og trykker.


Hokusai.

TREGRAVYR

Ett spesielt hardt treslag benyttes, ofte endeved av pæretre eller buksbom. Bildet graveres frem direkte i trestokken med et spesielt verktøy, gravstikkel. Metoden gir pene nyanser og bruktes gjerne for eksklusive bokillustrasjoner. Under senere halvdel av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet bruktes denne teknikk, også kalt trestikk, spesielt for illustrasjoner i periodiske publikasjoner, for hvilket behov den passet vel. Ved trykningen farges trestokken inn på samme måte som ved fremstilling av kobbergrafikk. For kunstnerisk fremstilte bilder kan med fordel kinesisk eller japansk papir brukes ved trykkingen. Da dette papir er meget tynt og sterkt gir trykket en meget god effekt.

VARIANTER

En kunstner kan kombinere ulike trykkmetoder for å oppnå den effekt som er ønsket. Kobberstikk kan kombineras med etsning; etsning kan kombineras med tørrnålsgravering; disse tre metoder kan kombineres med hverandre og så videre. Fotografier kan kopieres inn i bilder; litografi kan overtrykkes med serigrafi; også plantrykk kan kombineres med kobbergrafiske metoder. De moderne trykkmetodene tillater også reproduksjonens bruk i billedfremstilling i kombinasjon med konvensjonelle metoder.

På 1800-tallet forekom også innen kobbertrykket varianter med så kalte roulettarbeide; innen etsningen fins varianter med mezzotinto, akvatint, flatbinding og Carborundumtekniken. Det er også mulig å kombinere ulike teknikker hvilke stiller krav på stor arbeidsskikklighet. Innen plantrykk brukes under senere tid også sinkplater og film for å forenkle arbeidsmetodene i stor utstrekking en metode med gravyrer i stål, så kalte stålgravyrer eller stålstikk, hvilke gav fine nyanser. Disse passet vel for bokillustrasjoner. De forekom også ofte i bildverk, særskilt fra Tyskland og England, ofte i årlige gjenkommende publikasjoner eller landskapsbeskrivninger.

Siden 1980-tallet har også fotografiet begynt å brukes i alt større utstrekking for fremstilling av grafisk kunst. Reproduksjonen i form av rastertrykk samt grafisk fremstilling gjennom bruken av dataprogrammer forekommer også blant en del kunstnere. Hvis disse sistnevnte teknikker kan ses som originalkunst eller grafisk kunst er et kontroversielt spørsmål.


Trine Folmoe,steiner trykk.